Dagene flyr, danser og snegler seg av gårde.
Og nå er det 1. desember. Det virker som om det var den 31. desember i går, men det kunne likegodt ha vært for 100 år siden. Jeg må innrømme at tiden gjør meg forvirret, og i all hovedsak så føler jeg at den går så altfor fort, så fort den ikke burde gå. Da jeg var liten gikk aldri tiden så fort. Da jeg var liten varte adventstiden et helt liv, nesten, i alle fall. Nå varer den kortere enn en uke. Innimellom tror jeg det bare er hodet mitt som surrer.
I så fall ville det ikke ha vært første gangen.
Jeg tok sjokoladen for 2. desember nå. Kanskje jeg burde ha ventet til i morgen?
